En sak som står mitt hjerte nært er testingen barn er utsatt for i skolen. Jeg skriver utsatt for, fordi jeg oppriktig tror at det kan være skadelig for både deres selvbilde og ikke minst motivasjon for læring. Mens jeg går hjemme og teller ned dagene mot termin prøver jeg også å lese litt fagstoff, særlig med tanke på masteroppgaven jeg har under arbeid. Den dreier seg nettopp om testing, og hva konsekvensen av dagens praksis kan bli for elevene.. Det er en spennende oppgave, og jeg håper å kunne dele mye med dere fra den etterhvert som arbeidet går fremover (om enn i sneglefart!).
 |
| Del gjerne bildet på Pinterest eller Facebook! |
Jeg har satt sammen dette bildet og et sitat fra Albert Einstein som jeg syns var veldig passende for anledningen! Mange av de aller viktigste tingene vi skal lære elevene kan rett og slett ikke måles. Hvordan kan man måle at eleven mestrer sosiale situasjoner som for bare ett år siden var helt utenkelig? Eller at den andre eleven som har slitt i mange år med å få venner, har fått mange? At de timene som før var tunge og trasige med vondt i magen, nå går bra, fordi matematikk har blitt mer forståelig? Hvordan skal vi måle utviklingen av empati? Omsorg? Inkludering?
Eller skal vi ikke bry oss med den biten? Er alt som betyr noe hvor raskt man kan lese, hvor mange oppgaver man kan regne, eller hvilken skole som er best på nasjonale prøver?
Mister vi helt fokuset på å utvikle det "gagns menneske"?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar